Topptur og Hoppende Masaier

Topptur og Hoppende Masaier

Vi våknet igjen 2. nyttårsdag til utsikten over det storslagne Ngorongoro krateret i Tanzania. Den triste dagen for avreise, og det var nesten så de regntunge skyene i horisonten var farget av humøret vårt. Det skulle heldigvis vise seg å bli en ganske så fin dag likevel. Etter en solid frokost på Sopa Logde, reiste vi innover i nasjonalparken, gjennom endeløse sletter og stupbratte, frodige tinder. Og overalt var små masailandsbyer spredt med sine karakteristiske sopphus og krøttergjerder. Kyr ble gjetet langs veikanten av små gutter i fargerike drakter, kvinner bar vann, og mennene sto majestetiske og fulgte med.

Masailandsby langs veien

Denne dagen skulle vi besøke en Masailandsby, som vi var lovet skulle være en annen opplevelse enn de oppbygde landsbyene man har for turistene. Og gjett om det ble!

Vel fremme gjennom humpete veier, stoppet vi hos parkforvalteren i utkanten av en større masaiby. Denne kappekledde herremannen skulle vise seg å være høvding i en liten landsby bestående av kun et par klynger med hus. Men mer om det senere. Jeg vet ikke om det var for å få oss i stemning, men i alle fall hadde de lagt inn en liten fjelltur for oss før besøket i landsbyen. Vi var ikke klar over dette i det hele tatt, men skiftet til joggesko og gode sandaler, tok med oss vann, og var klare for en spennende opplevelse! Som et ekstra piff på eventyret vi skulle ut på, fikk vi også med oss en geværmann, som skulle beskytte oss mot elefanter og leoparder i skogen...

Turen tok vel tre kvarter, og tok oss opp langs en liten sti i fjellveggen. Det var bratt hele veien, hett, dårlig feste, og slitne unger. Men det var bedre og bedre utsikt, raskt forandrende vegetasjon, og jevnt godt humør i gruppa når vi bevegde oss mot et ukjent mål. De siste hundre meterne ble ungene helt ustyrlige, selv om vi bar Aiko på nakken, og Saga lå godt i bæreselen. Vi merket det sakte men sikkert selv og, at vi ble svimlere og svimlere, og det ble veldig tungt å puste. Det var da ikke så varmt? Da de siste meterne var unnagjort, og vi kom opp til en helt utrolig utsikt på toppen - det var da vi innså det - vi var mer enn 2500 meter over havet! Ikke rart vi holdt på å svime av når vi endelig var oppe! Men bare det å komme opp til en topp kun besteget av Masaier, og se en utsikt få forunt, det var mer enn verdt det. Her ble vi sittende lenge og bare nyte.

Nyter utsikten fra toppen

Når vi kom ned igjen, bar det til Masailandsbyen. Da bilen svingte av veien inn på en sti kun forbeholdt gående, og humpet seg sakte og uvørent mot en klynge med hus i det fjerne, det var da vi skjønte at dette kom til å bli en ekte opplevelse. Fremme i landsbyen ble vi møtt av vinkende og nysjerrige barn, og kvinner med så mye pynt at vi kun klarte å skille de ved fargene på kappene deres. Aiko ble overfalt av kvinner som ga henne smykker og store smil.

Vi fikk omvisning av høvdingen, og fikk se hvordan de levde inne i husene sine. Som faktisk var overraskende komfortabelt, standarden tatt i betrakting. Et par geitekillinger og kalver inne i egne rom i huset hører jo liksom bare med når man er Masai. Og å ikke lufte ut når man tenner bål, gir masse god kull i taket som kan brukes mot magevondt og annet illebefinnende.

Inngang til Masai familiehus
Vi fikk også en vakker oppvisning i dans og sang av både menn og kvinner. Barna fikk hilse sjenert på hverandre, og det var stor stas for små Masaibarn å se Saga vagge rundt og ramle i kumøkk. Da vi skulle dra fikk vi muligheten til å kjøpe smykker de hadde laget, en god måte å gi noe tilbake til lokalsamfunnet på når vi blir invitert inn i deres hjem. Saga fikk seg et armbånd som vi måtte sette på låret hennes. Og fra da av ble hun kalt Toto Masai gjennom hele Afrika - "Baby Masai".

En fantastisk avslutning på en ubeskrivelig og uventet reise rundt Ngrongoro krateret!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi på Reisende Familie skriver om våre eventyr på vår reise rundt om i verden med to små barn. Det hender vi bruker affiliate lenker som gir oss noen få ekstra kroner i reisekassen - dette betaler selvfølgelig ikke du noe ekstra for! Vi forteller også alltid vår egen mening!

Følg oss:

Pin It on Pinterest