Sri Lanka

Her finner du alle innleggene vi har skrevet om Sri Lanka. God lesing!

Unawatuna – en møkkaplass

Ok, på tide å være ærlige. Unawatuna er ikke paradis på jord. Unawatuna har vist seg å være langt fra det vi håpte og drømte om at det skulle være når vi valgte å flytte hit for 4 uker siden. For det første er Unawatuna en turistplass. Den lille, kritthvite stranda som er igjen i denne gudsforlatte byen er en magnet for solbadere fra hele verden, spesielt russere og tyskere i midten av 50-åra. Med rekker på rekker av solsenger, plastikkstoler, dårlige restauranter og slitsomme selgere kan Unawatuna Beach ligne på en hvilken som helst sydenstrand. Det andre er trafikken. Unawatuna ligger bare et par kilometer fra storbyen Galle, og hovedveien sørover til de andre badebyene passerer midt igjennom byen. Det betyr eksos, støv, skitt og mye bråk. For ikke å snakke om livsfarlige manøvrer om man er nødt til å gå eller kjøre langs veien for å komme noen sted, noe alle er nødt til hvis de vil noen sted i Unawatuna. Og hva skjer med å måtte kjøre i 15 minutter for å komme til barnehagen liksom? Det tredje er menneskene. Når du ser ut som en turist, forventer de at de kan ta hva de vil for varene sine her. Selv om Sri Lanka faktisk har innført makspris på alle varer, virker det som om kjøpmenn bestemmer prisene sine helt selv i Unawatuna. Det er ikke unormalt å komme til en butikk uten prislapper på varene, for så å bli krevd det dobbelte av hva det egentlig koster bare fordi du er utenlandsk. Ok, det finnes noen fordeler med Unawatuna også… Selv om det er en...

En liten oppdatering fra oss

Det har både vært travle og kjedelige dager for oss i Reisende Familie, og vi tenkte det var på tide med en liten oppdatering for alle som lurer på hva vi driver med for tiden. For det første er vi fremdeles i Unawatuna i Sri Lanka. Her jobber Weni som dykkerinstruktør på fulltid og barna går på skole. Samtidig jobber vi så mye vi kan på nett for å fylle opp reisekontoen igjen. At vi bor gratis på dykkersenteret der Weni jobber hjelper mye på å fylle opp en allerede bunnskrapt konto, selv om vi godt kunne ha bodd bedre. Med andre ord er vi i en rolig fase der vi må fokusere 100% på å tjene opp mer penger til vi skal reise videre fra Sri Lanka. Samtidig prøver vi å finne ut hvor vi skal reise videre og hva vi skal gjøre senere. Mot slutten av måneden får vi besøk av noen gode venner fra Norge, og det gleder vi oss veldig til. Og den første uken i april reiser vi på en liten rundreise gjennom høylandet for å se litt mer av Sri Lanka før vi skal bosette oss i Trincomalee i nesten 3 mnd. Det skal bli godt å bo på et sted litt lengre enn en måned, og av det vi har sett og hørt virker Trincomalee som en veldig spennende plass som vi gleder oss til å utforske! Vi kommer til å legge ut litt mer her på bloggen når vi får tid til det, men i mellomtiden lever vi videre som vi gjør. Den siste uken har vært preget av 5 års...

Jungle Beach i Unawatuna

Vi har ikke fått opplevd så mye av Unawatuna enda, så i dag tenkte vi å ta turen til Jungle Beach – visstnok en liten skjult strand inne i jungelen på sørsiden av Unawatuna. I følge tripadvisor tar det rundt 45 minutter å gå hit fra Unawatuna Beach, men vi hadde scooter og kjørte så langt vi kunne før veien ble full av steiner og helt ufremkommelig. Deretter fulgte en fantastisk liten vandring gjennom jungelen! Det sies at man kan se både aper og påfugler her, men alt vi fikk se var en varan (drage ifølge barna) og et ekorn. Likefullt en kjempefin tur, som tok oss over små bekker og opp og ned bratte bakker forbi planter vi sjeldent ser, alt mens sommerfugler fløy lystig forbi. På toppen av en liten bakke fikk vi en kjempefin utsikt til en stupa som sto på en annen liten topp. Turen tok bare rundt 15 minutter, også var vi fremme. Her oppdaget vi at det gikk an å kjøre nesten hele veien, om man tar en liten omvei rundt Cocos før man kommer inn til Unawatuna. Kjekt å vite! Tilgjengeligheten gjorde at Jungle Beach, som kanskje en gang var en liten, hemmelig strand nå var ganske overbefolket. Stranden i seg selv var nydelig, havet var krystallklart og det var nesten ingen bølger. Overalt var det små og store fisker i alle farger som svømte rundt beina våre. Det er også en liten restaurant her, men vi lekte i vannet i en time før vi begynte på hjemturen igjen. Et kjempefint avbrekk fra den store stranda og det travle folkelivet i...

Hovedattraksjonen i Galle er ikke det du tror den er

Det er mange som tror at fyrtårnet i Galle er hovedattraksjonen i denne vakre, lille byen. Men det skulle vise seg at de tok helt feil… I dag tok vi endelig turen til gamlebyen i Galle for å vandre rundt, spise is og nyte den eldgamle koloniarkitekturen som enda står uforandret siden 1700 tallet mellom de enorme murene som utgjør gamlebyen. Byens historie begynte for veldig lenge siden, men arkitekturen ble først påvirket da portugiserne kom til byen på 1700 tallet. Gjennom 1800 tallet hadde både portugiserne og nederlenderne rukket å sette et helt unikt preg på byen. Når man går gjennom de rolige gatene i Galle by, er det som å ha hoppet inn i en tidsmaskin. Hvis man klarer å se bort i fra alle turistene og hatteselgerene da. Siden mamma jobbet på en lørdags morgen, tok pappa og barna turen til Galle selv, med få andre ambisjoner enn å vandre rundt og ta inn stemningen, reise litt tilbake i tid og ikke minst spise masse is og leke på de store gressplenene på toppen av fortet som omkranser byen. Uten særlige planer endte vi på en vandring der vi stoppet og nøt det vi så, enten det var kuer som beitet, slangetemmere eller fantastiske kirker og bygninger. Men så fort vi møtte andre turister, innså vi at alt dette var helt uten interesse for dem. For hovedattraksjonen i Galle viste seg å være ingen andre enn Aiko og Saga! Det hendte jo at vi ble stoppet for at andre ville ta bilde sammen med barna våre i Thailand. Eller noen plukket opp mobiltelefonen og tok et...

Første dag på skolen i Galle

For en travel uke! Vi flyttet til Unawatuna på mandag av to grunner. For det første jobber Weni her, og byen ligger nesten en time unna Hikkaduwa med tuk-tuk. For det andre trengte barna virkelig å komme seg på skolen igjen. Og i Galle finnes det heldigvis et enormt utvalg av skoler. Galle er storbyen på sørkysten av Sri Lanka, og ligger bare 10 minutter unna oss. (Er det flere enn oss som synes de har rare navn på byene sine her i Sri Lanka??) Vi søkte etter internasjonale skoler som kunne ta inn begge barna, og Galle International College virket som et godt valg for oss. Vi fikk svar fra rektor på mail dagen etter vi hadde tatt kontakt, og de hadde ikke noe problem med at barna kun gikk på skolen i en måned. På onsdag var vi og besøkte skolen og snakket med rektor, og barna var kjempegira på å begynne. Selve skolebygningen ligger i et av Galle sine mange 1700-talls bygninger, og ser ut som det har vært en tidligere storgård, med stallbygning og det hele. Alt er omgjort til klasserom, og de har store bibliotek og lekeplasser både ute og inne. Skolen serverer varm lunsj, og har svømmetimer på onsdager for alle barna! De følger også Engelsk pensum, så Aiko går faktisk på skole nå, med både matematikkundervisning, gymtimer og mye mer. Selv om navnet kan virke litt pretensiøst, er dette virkelig en avslappet og fin skole, der både læring og moro går hånd i hånd. At klassene er større lar Aiko få leke med jevnaldrende, og det vil nok være godt for henne...

Svømme med skilpadder i Hikkaduwa

Vi hadde hørt om skilpaddene som kom opp langs stranda lengst sør på Hikkaduwa Beach, og hadde gledet oss til å kanskje få muligheten til å se de. I dag var dagen! Vi kom like før klokka 9 på en søndag, og det var knapt noen her – bare en håndfull solbadere og noen flere lokale som nøt søndagsmorgenen ved å løpe rundt i vannkanten og jage fisker. Men i løpet av de neste to timene begynte det virkelig å fylle seg opp! Stranden i seg selv er upåklagelig, vannet er herlig og nesten uten bølger, og vi lekte i havet i en god time før vi gikk for å lete etter skilpaddene. Visstnok er det mange skilpadder som kommer hit, og man kan leie en båt med glassbunn for å kjøre ut og se på de. Man kan selvfølgelig også snorkle og svømme med skilpadder! Helt fantastisk! Siden jeg hadde med barna kunne vi ikke svømme langt ut, så vi gikk for å lete etter skilpadder som lå inne mot land. Like utenfor det store hotellkomplekset som skiller Narigama og Hikkaduwa Beach er det to store havskilpadder som nesten er å betrakte som tamme. Korallrevene og steinene rundt her beskytter mot bølgene og danner et lite naturlig basseng, hvor vannet bare når til knehøyde. Kjempegøy for Saga og Aiko! Med ett så vi de, enorme skilpadder som svømte rolig rundt i det lille saltvannsbassenget. Det var som av en annen verden å kunne komme helt nære disse kjempestore dyrene! Vi kunne til og med klappe de på skallet, og vi fikk litt salat så vi kunne mate de....

Jeg fikk jobb som dykkerinstruktør i Unawatuna Sri Lanka!!

Typisk oss å bare kaste oss ut i det, her reiser vi til nye og ukjente steder uten å egentlig ha noe klart på den nye destinasjonen… Men det er fantastisk hvordan alt ordner seg! Hus og scooter kom i orden etter noen få dager, og det neste på listen ble å finne jobb. Jeg var ikke for bekymret, siden jeg allerede kjenner flere som dykker i Sri Lanka. Noen fordeler er det heldigvis med å ha jobbet for en av verdens største dykkeskoler – Buddha View Dive Resort på Koh Tao – og det er at jeg møter så utrolig mange mennesker fra alle verdens hjørner og får nye venner og kontakter for eventuelle fremtidige jobber og samarbeid! Jeg hadde ikke dykket på flere uker, så jeg bestemte meg for å ta to dykk med Hikkaduwas største dykkeskole, Poseidon Diving, der jeg også kjenner eieren. Endelig fikk jeg være i mitt rette element – under vann med fisker og koraller. Det var en deilig dag med to dykk. god service og vennlig ansatte! Jeg fortalte eieren og crewet at jeg skulle være her over en lang periode og at jeg var ute etter en freelance jobb som dykkeinstruktør i første omgang… Noen dager etter får jeg en melding om at jeg må komme meg ned dit igjen, da de muligens vet om jobb til meg i Unawatuna, et sted som ligger 40 minutter unna med tuk tuk fra Hikkaduwa. Jeg reiste kjapt ned og fikk en telefon levert i hånden der jeg fikk snakke med Hans som driver Unawatuna Diving Centre – et 5 stjerners PADI dykkesenter. Dagen...

Strandliv i Hikkaduwa

Det er helt umulig for oss å beskrive med ord hvor fantastisk godt vi har det her i Hikkaduwa. Stranda er samlingspunktet på denne lille plassen, og det er ikke rart! Med lekende bølger, behagelig varmt hav, beach cabanas og restauranter over alt er det ikke noe vi mangler. Her får vi nye bestevenner mens vi leter etter fisk blant tørkende fiskegarn, danser på slackline og utfordrer naturkreftene. Her tilbringer vi hele dagen. Her er vi...

Bekymringsløs lek blant palmene

Etter frokost i dag satt jeg og så på at barna lekte i hagen som de vanligvis gjør. Og jeg tenkte at det var nettopp dette som var livet deres. Et bekymringsløst liv, der de kan spise yoghurt og brødskive på gulvet for så å bare løpe ut i hagen i bare trusa. Se ekorn klatre i palmene, fugler synge vakre melodier i trærne og blomster i alle verdens farger. Uten bekymringer, som barn alltid er. Jeg visste jeg måtte ta noen bilder for å bevare dette øyeblikket!...

Min reise gjennom paradis

Når jeg kjører ned til byen, gjennom mangroveskog og risåkre, kokosnøttpalmer og kaneltrær, tenker jeg over hvor lykkelig jeg egentlig er! Denne turen tar meg 20 minutter en vei. Ja det tar litt tid når scooteren har maks fart på 40 km/t, men i løpet av disse minuttene får jeg en boost av lykke og velbehag, samt jeg får filosofert litt over livet mitt idag. Her er vi, en liten familie som drømmer stort og gjør det beste vi kan for å oppfylle det. Og per dags dato så mener jeg at vi har klart det og vi gjør alt vi kan for å fortsetter med det. Denne lille turen til byen gir meg det jeg trenger for å finne ny inspirasjon og motivasjon til å reise videre i paradiset. For det er ikke alltid lekende lett. Vi må alltid tilpasse oss, få endene til å møtes, lære nye skikker og opparbeide nye rutiner. Men etter så lang tid på reise så er det nettopp dette vi vokser på, som mennesker, kjærester, foreldre og familie. Jeg har aldri angret på det valget vi gjorde en dag for over 15 mnd siden. Jeg vil ikke bytte det ut med noe av det som kanskje kunne vært en rik hverdag, og med rik mener jeg penger, status og overflod av materielle ting. I dag er jeg rik på opplevelser, kunnskap, nye venner, språk og jeg kunne fortsatt i det uendelige, men det viktigste av alt er tid, tid med familien min, med barna mine. For hver dag som går blir jeg litt bedre kjent med disse små prinsessene og det gleder...

Bildeserie – Plantasjeeiere i Sri Lanka

Ok, vi er kanskje ikke plantasjeeiere. Ikke i ordets rette forstand. Men det føles nesten akkurat sånn! Huset vi bor i her i Hikkaduwa ligger på toppen av en liten ås. Vi er omkranset av en kjempestor kanelplantasje, der kaneltrærne er ispedd kokospalmer og bananpalmer. Alle verdens fugler svirrer omkring i trærne rundt huset, og en gang i blant vandrer ville påfugler inn på eiendommen. Vi har en superhyggelig gammel mann som ikke kan et ord engelsk, men som bor her og steller eiendommen, passer på de to vakre vakthundene våre og leker med barna. Vi har laget en huske av noen tau vi fant og stammen av et kaneltre. Vi har et kjøkken som er større og bedre utrustet enn vi noen gang har hatt, og med to store soverom, et moderne bad og et enormt oppholdsrom har vi mer enn vi trenger. Det er riktignok 15 minutters kjøretur ned til Hikkaduwa, men når turen går gjennom bananpalmer, risåkre, mangroveskoger og vinkende, smilende mennesker i små vakre hus er det ikke så mye en lang tur, men en opplevelse for alle sansene – hver eneste gang. Den lokale lille byen like ved oss har alt vi trenger, og ikke bare det. Her møter vi mennesker som er genuint glade for å se oss. Vi betaler lokale priser på markedet, barna blir påspandert godteri på butikken og det er som om vi lever med folkene her, langt fra turistjaget i Hikkaduwa. Det lokale bakeriet selger nybakte brød til 2 kroner stykket og ligger bare en liten sykkeltur unna. Sri Lanka er et sted vi virkelig trives, etter bare en...

Den dagen tsunamien kom til Sri Lanka

Vi hadde hørt at det fantes et Tsunami museum like utenfor Hikkaduwa. Vi visste jo at Sri Lanka også hadde blitt truffet av bølgene på denne grusomme 2. juledag i 2004, men at også vestkysten var blitt offer for naturens ødeleggelser var over vår fatteevne. Vi måtte besøke dette museet og finne ut hva som skjedde! Tsunamimuseet ligger like nord for Hikkaduwa, ikke langt fra Hikkaduwa Sea Turtle Hatchery. Det er godt skiltet, men når du kommer dit vil du nok bli overrasket. For dette er ikke et museum slik vi er vant med, men to små brakkehus fylt av bilder fra tsunamiens herjinger i området. Bilder henger over alt, ispedd barnetegninger og tekst, sitater og fakta. Bildene er gamle og solbleket, og det lille huset som rommer dem knapt mer enn en rønne. Først ble vi overrasket, men denne spesielle settingen bidrar til å sette stemningen. Gjøre deg klar for hva du kommer til å se. Med en gang vi begynte å gå rundt og se på bildene, gikk det opp for oss hvor enorme ødeleggelsene var akkurat her. Togskinner revet opp fra bakken, hus i ruiner, menneskelik som ikke ble funnet før mange måneder etterpå. Klokker stoppet på tidspunktet bølgen traff, og personlige eiendeler gjenglemt, forlatt, eierløse. Det mest oppsiktsvekkende var at nesten alt vi så og hørte om dagen bølgen traff og i tiden etter, var Thailand. Vi hadde en oppfatning av at Thailand ble hardest rammet utenom Indonesia. Det er laget en storfilm om da bølgen traff i Koh Lanta, og landet fikk enormt mye internasjonal hjelp og støtte. Selvfølgelig. Det var jo her alle...

Kos med babyskilpadder i Hikkaduwa

Like nord for Hikkaduwa ligger et bittelite hvitt bygg med en nesten barnslig påmalt mur som forteller deg at du er kommet til Hikkaduwa Sea Turtle Hatchery. Slike små redningsplasser for havskilpadder i nød finnes strødd langs hele kysten av Sri Lanka, og dette er Hikkaduwa sitt bidrag til kampen om å redde et av havets vakreste skapninger. Skilpaddeegg er visst sett på som en delikatesse som er garantert å gjøre deg sterkere. Derfor sloss de lokale ildsjelene mot bandittene som plukker eggene på natta og selger de til høystbydende på svartebørsmarkedet. Det koster 500 rupee for å komme inn på området, og i bunn og grunn er det ganske dyrt for et veldig lite anlegg. Men å vite at pengene går til en god sak gjør det desto mer akseptabelt. Barn er gratis! Det er et stort utendørs område der eggene ligger for å klekkes, og rundt 10 tanker med ulike skilpadder i. Enten skilpadder som har mistet en arm eller fot og aldri kan komme ut i havet igjen, eller små babyskilpadder som gjøres klar til å bli sendt ut i det store blå. Å gå rundt tankene og se på skilpaddene er over på 5-10 minutter, om du stopper for å ta bilder og lese det som står om de ulike skilpaddeartene. Men det morsomste av alt var å kunne løfte opp babyskilpaddene! For en opplevelse, å ha dette lille dyret i hånda – bare et par dager gammelt! Snart skal de ut og kjempe sin egen skjebne, men enn så lenge fikk vi æren av å hilse på de og ønske de lykke til på...

På husjakt i Hikkaduwa

Planen vår i Sri Lanka er å være her til mai eller juni. Som norsk statsborger får man 30 dagers visum ved å søke gjennom denne siden. Deretter kan dette visumet enkelt forlenges i ytterligere 3 måneder. Vi planlegger å gjøre det meste ut av det, og bruke all denne tiden på å bli kjent med dette vakre landet og selvfølgelig dykke, kanskje klatre, og ikke minst få ny erfaring og mer penger til videre reiser. Grunnen til at vi på Sri Lanka i 3-4 måneder er selvfølgelig også barna. I løpet av denne tiden kan de få gå på skole, få venner, lære kultur og språk og få opplevelser som er få forunt! Alle historier begynner med en begynnelse. Og om vi skal begynne på en historie, må vi ha et sted å bo! Vi hadde booket overnatting på et kjempetrivelig gjestehus for de første fire nettene, og etter dag to i Hikkaduwa begynte vi å få det travelt… Det er mange nettsider som leier ut hus og leiligheter til reisende, og vi hadde sjekket airbnb flere ganger. Faktisk hadde vi funnet et perfekt hus et par måneder før vi reiste ned, men vi var for sene med å bestille det! Denne siden har mange spennende og rimelige hus tilgjengelige, og det ga oss en pekepinn på hva vi kunne forvente i forhold til priser, lokasjon og antall rom. Det er av egen erfaring aldri lurt å reservere et hus uten å se det først, så vi ventet til vi kom ordentlig på plass. Når vi reiste rundt i Hikkaduwa fant vi mange skilt med hus til leie,...

Sri Lanka – Den første dagen i Smilets Land

Kvelden før vi skulle reise til Sri Lanka, gikk det opp for at vi faktisk hadde vært i Thailand i nesten 13 måneder! For å se litt annerledes på det, har vi reist mye mindre det siste året enn vi brukte å gjøre da vi bodde hjemme i Norge! Og vi kaller oss en reisende familie! Det er noe trygt og godt med Thailand. Det er alltid noe trygt og godt med en plass man har bodd i så lenge og kjenner så veldig godt. Det kjentes skummelt ut å nå plutselig skulle reise fra dette og til et land vi ikke kjente, der vi ikke har jobber, hus eller noenting. Det er mange spørsmål vi plutselig stilte oss denne siste kvelden i smilets land. Kommer vi til å klare det? Kommer vi til å like det? Klarer vi å tilpasse oss? Kommer barna til å trives? Kommer vi til å i det hele tatt komme oss gjennom passkontrollen? Dette, og mye mer gikk gjennom hodene våre disse få timene før leggetid på fredag. Da vi endelig var kommet frem til Sri Lanka og vi satt i bilen som skulle kjøre oss ned til Hikkaduwa, kjente vi roen senke seg. Vi er her. Vi er på reise igjen. Ukjente landskap, folk, språk, skikker, hus, dyr og kjøretøy passerte fort forbi vinduet vårt. Og vi likte det vi så. Vi elsket det! Vel fremme på gjestehuset vårt tok vi en dusj og gikk rett ned til stranda. Borte var eksosen, skitten og kaoset i storbyen Bangkok. Tilbake var endeløse strender, hav og palmer. Vi er hjemme igjen! Sri Lanka så...

Reisende Familie reiser til Sri Lanka !

Det har kriblet i reisefotene våre lenge! Vi er jo tross alt en Reisende Familie! Og nå har vi vært på Koh Tao i snart et år, med bare et par avbrekk fra hverdagen til andre steder i Thailand, som Bangkok og Chiang Mai. Det er ikke nok!! Selv om livet her er helt fantastisk, er vi jo på reise for å – ja nettopp – reise! Vi visste at vi skulle være her på Koh Tao i et år slik at Weni kunne ta dykkerinstruktør utdannelsen sin og jobbe for å få erfaringen hun ønsket seg. Det har vært et heldig valg – for Koh Tao viste seg å være så mye mer enn det vi hadde trodd det skulle være, og vi har rett og slett hatt det fantastisk! Vi har nok også trengt denne rolige starten på reisen vår for å finne ut hvordan vi kunne leve av å reise fremover. Det er ikke så lett å finne ut hvor mye penger man bruker før man faktisk er et sted, og det er like vanskelig å finne ut hvor mye man kan tjene. Nå, med Weni som utdannet dykkerinstruktør og Viggo med mye klatreerfaring og faste jobber på internett, har vi funnet den balansen vi trenger for å kunne reise videre – og virkelig bli en reisende familie! Så vår første stopp blir Sri Lanka!! Viggo var her for over ti år siden, og mener det er en av de vakreste stedene på jord. Så dere kan tro vi gleder oss! Vi har planlagt å bo i Hikkaduwa som er en liten strandby på vestkysten, ikke...

Pin It on Pinterest