For en jul vi fikk!

For en jul vi fikk!

Vi var ikke sikre på om vi måtte avlyse julen dette året, men vi var fast bestemt på å ikke gjøre det!

Og for en jul vi fikk!

 

Tidlig julemorgen så ungene på julefilmer og spiste godteri, mens vi hørte på julemusikk og vasket huset. Siden vi enda ikke visste om vi måtte reise i dag, på natta eller neste dag, bestemte vi oss for å i alle fall sortere klær klart til pakking og huset klart til utflytting.

Med stort håp og mye juleglede dro vi ned til kaia for å kjøpe billetter til neste dags morgenbåt. Nede på billettluken til Lomprayah var beskjeden akkurat den samme som de siste tre dagene – «no boat!»… Vi reiste innom alle de konkurrerende fergeselskapene, men alle hadde avlyst båtene sine på 1. juledag!! Det var visst alt for farlig å reise nå, med over 2 meter høye bølger. Selvfølgelig hadde vi hørt historiene, men det var jo likevel et håp?

Vi ble tilslutt møtt av et vennlig menneske som forklarte oss at den eneste muligheten for oss til å komme oss til Surat Thani før flyet gikk, var å ta en nattbåt til Chumpon og buss til Surat Thani. En tur som ville ta 19 timer! Vi brukte nok nesten en halvtime for å både bestemme oss for å innse at dette var vår eneste mulighet om vi ville komme oss opp til Chiang Mai i tide til bryllupet! Og vi vurderte alt utenom nattbåten!! Nattbåt med barn er noe vi har tenkt på som en ren umulighet. Både fordi standarden er lav, avgangen er sen og søvnen er begrenset. For å ikke nevne å sove i de klærne man har på seg, høye bølger, høy ulykkesfrekvens og et stort, mørkt hav…

Vi gikk for nattbåten.

Det betydde at vi måtte komme oss til båten klokka 10 på julekvelden for å sikre at vi kom oss over til fastlandet i tide til flyet vårt gikk! Vi fikk bekymre oss for det når den tid kom…

Selve julen ble feiret hos noen gode tyske venner av oss som heldigvis også har skikken med å feire den 24. desember. Vi kom til et hus fullspekket av julepynt fløyet inn fra Tyskland, ispedd noe av barnas egenlagde julepynt, julesanger på stereo og julefilmer til barna. Vi lagde pastasalat og potetsalat, og ventet på gjestene som skulle ta med kjøttboller for å komplementere måltidet. Til sammen ble vi over 10 juleglade mennesker, og mens barna åpnet pakker spiste vi herlig tapas, sang julesanger og drakk kald øl fra en isbøtte og varm gløgg fra kjelen.

Istedenfor å kjøpe gaver til alle som var til stede, hadde vi en «Secret Santa», der hver av oss ble utpekt en person vi skulle kjøpe gave til. Slik fikk alle en gave hver uten at det var noe høytidelig over det. Barna fikk noen gaver ekstra som ble tilsendt av besteforeldre, men vi valgte selv å ikke gi de noen gaver fra oss (ikke døm oss for det!). Selv om vi var omringet av palmer og alle satt i shorts var det likevel en ekte og god jul – for vi hadde akkurat det vi trengte – julemusikk, gode venner og deilig mat og drikke. Etter sist jul i Tanzania, merker vi at julen ikke alltid handler om å følge det som fremstilles og opphøyes så mye i Norge, men heller bare om å være sammen med de man er glad i. Barna har ingen minner eller forventninger fra julefeiringer i Norge, og derfor er enhver jul en god jul for dem.

Klokka 8 måtte vi forlate det gode selskapet for å reise hjem og pakke ferdig, og allerede klokka 10 hadde vi funnet sengeplassene våre på en støvete, rusten nattbåt som skulle ta oss hele veien over havet til Chumpon. Mer om dette senere i vårt store juleeventyr…

Pin It on Pinterest