En motorsykkelulykke og politiets Kafka-prosess

En motorsykkelulykke og politiets Kafka-prosess

Mens jeg satt hjemme og ventet på at Weni skulle komme tilbake fra jobb på en helt vanlig mandags morgen, ringte plutselig telefonen. I andre enden var en dame jeg aldri hadde hørt navnet på, som spurte om jeg var Viggo, mannen til Weni. Jeg svarte ja, og ble lett skjelven i stemmen...

Hun fortalte at det hadde skjedd en ulykke og at Weni ikke kunne snakke i telefonen. Jeg lurte på hvordan det gikk med henne, og ble fortalt at hun hadde det bra, men var veldig oppskaket. Uten mer å tenke på, satte jeg meg halvgråtende og redd på sykkelen og kjørte til ulykkesstedet.

Her ble jeg møtt av en stor menneskeflokk, en sykebil og tre sykkelvrak... Da jeg så Weni klarte jeg ikke å holde tårene tilbake, og da hun oppdaget meg kavet hun seg blødende, skjelvende og gråtende bort til meg, holdt oppe av to snille hjelpere.

Jeg kjørte henne til sykehuset og hun ble straks lagt i en sykeseng til behandling. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd, og kunne ikke annet enn å vente. Bak lukkede gardiner hørte jeg Weni gråte.

Politiet kom og ville ha personopplysninger, så jeg ga han mitt telefonnummer og Weni sitt navn. Da sykepleierne var ferdige, fikk Weni endelig komme til meg. Hun var fremdeles i sjokk, og det var ikke tidspunktet til å spørre om hva som hadde skjedd på. Legene sa at hun hadde vært veldig heldig, og at hun kun hadde overflatesår. Hele høyre side av kroppen hennes var skrapet opp av asfalten, og hun var blå og sår over alt. Heldigvis hadde hodet blitt beskyttet i ulykken, og hun kunne trygt kjøres hjem.

Neste dag ble vi oppringt av politiet, med beskjed om å snarest innfinne oss på politistasjonen. Deretter fulgte en prosess ikke ulikt den Kafka skriver om. Tre parter hadde vært med i ulykken. En person hadde kjørt langs veien i sakte fart uten å vise noe som helst signal om hvor han skulle. Weni hadde begynt å kjøre forbi han, da han plutselig hadde svingt inn mot høyre. Weni måtte da svinge ut mot høyre for å unngå et sammenstøt, og i akkurat samme øyeblikk kom en tredje person kjørende i full fart og kræsje rett inn i Weni. Alle 3 endte opp på asfalten, og det var så store krefter involvert at motorsyklene ble slengt titalls meter videre langs veien - i oppoverbakke! Heldigvis var det ingen som ble alvorlig skadet i ulykken!

Politiets Kafka-prosess gikk noe som dette:
Finn ut hvem som har skylden ved å høre på deres egen forklaring. Besøke butikken i nærheten for å se på overvåkingskamera som ikke viste noe av ulykken, kun sykler som gled stille i en sort-hvitt oppoverbakke. Tilbake til politistasjonen for å snakke mer og finne ut av hvem som hadde skylden. Peke fingre. Sjekke sykler for skader som skulle stemme overens med forklaringene. Komme tilbake og peke fingre. Ta imot ny forklaring. Sjekke sykler og overvåkingskamera igjen. Avgjøre dom. Det ble besluttet at den tredje personen hadde ansvaret for ulykken, og at han måtte betale for reparasjon av syklene. For vår del var det viktigste å få prosessen avsluttet og kunne gå hjem igjen!

Det tok flere uker før Weni turte å kjøre motorsykkel igjen, og det er virkelig en tankevekker når man er ute og kjører i Koh Tao. Her er det ingen lover eller trafikkreguleringer, så det er fritt frem for alle. Selv om du ikke signaliserer hvor du skal, er det ikke nødvendigvis din feil om noen kjører inn i deg når de kjører forbi.

Vi er kjempeglade for at vi fremdeles har Weni med i den Reisende Familie, og dette er så utrolig ekkelt å tenke på! Men vi synes det er viktig å vise dere at det ikke bare er solskinnsdager i livet på reise heller!

Vi på Reisende Familie skriver om våre eventyr på vår reise rundt om i verden med to små barn. Det hender vi bruker affiliate lenker som gir oss noen få ekstra kroner i reisekassen - dette betaler selvfølgelig ikke du noe ekstra for! Vi forteller også alltid vår egen mening!

Følg oss:

Pin It on Pinterest