Den skumle nattbåten fra Koh Tao til Chumphon

Den skumle nattbåten fra Koh Tao til Chumphon

Vi hadde lenge fryktet å ta nattbåten fra Koh Tao til Chumpon. Skrekkhistorier vi hadde hørt innebar blant annet overfylte sovesaler, madrasser på gulvet, kjeltringer, katter og kakerlakker i skjønn forening. For ikke å snakke om alle forlisene som har skjedd når overfylte nattbåter trosser høye bølger og sterke vinder over 70 kilometer med åpent hav.

Og la oss innse det først som sist, vi er ikke 20 år lengre og vi har 2 barn med oss på reisen. Det er lenge siden vi var backpackere, og vi har nok innsett at vi faktisk er begynt å gli over i den mer middelaldrende flashpacker generasjonen...

Men denne gangen måtte vi velge mellom å ta nattbåten på julaften eller å ikke rekke et ekte Thailandsk bryllup som vi hadde gledet oss til i flere måneder! Da får man bare svelge noen kameler. Som om 2 meter høye bølger og rekordhøyt tidevann ikke var nok, skulle denne reisende familien nå sette sin lit til at en gammel ferge skulle ta dem trygt over havet. Mens de aller helst fikk sove i alle fall noen timer...

Etter julefeiringen var overstått, dro vi rett ned til kaia og sjekket inn på båten vår. La det være klart. Nattbåt er billig! Vi betalte bare 80 kroner for turen over, siden vi fikk bekreftet at det var i orden at barna sov i samme seng som oss. Det lønner seg ofte å ha barn når man reiser, og det gjorde det også denne gangen! Selv om vi ikke hadde betalt for sengeplass for barna, fikk vi likevel tildelt 4 senger ved siden av hverandre! Da vi kom ombord på båten blant trengselen av lastebiler, fulle backpackere og scootere som også skulle på, ble vi møtt av noen hyggelige sjømenn som fulgte oss hele veien frem til sengene våre. Disse lå tett i tett i en enorm sovesal. Alt var oransje. Og madrassene kjentes akkurat ut som madrassene man noen ganger er så heldige å få tildelt på glattcella, selv om disse heldigvis hadde laken på. (ikke spør oss om hvordan vi vet om sengefasilitetene i politiets glattceller...)

Sengene var akkurat så brede som vi ble lovet, og med 4 senger å velge mellom, endte vi opp med å bare bruke 3 av de. Mange hadde allerede lagt seg til å sove. Her var munker, lokalbefolkning og backpackere i skjønn forening. Det var også minst en barnefamilie til på båten, så dette lovte godt! Fra båten begynte å sakte putre avgårde klokka 11 prøvde vi å roe oss selv og barna ned fra det høye giret vi hadde satt oss i under dagens store festligheter og nye opplevelser. Og vi kjente bølgene! Båten krenget fra side til side i langsomme bevegelser, og vi kunne kjenne hvordan blodet rant ned og fylte hodet før det etter en stund rant tilbake ned til beina. Barna roet seg sakte, men sikkert med de søvndyssende tonene fra dieselmotoren (eller var det dunstene som sløvet de?), og klokka 12 var alle utenom Weni i dyp søvn. Barna sov hele natten igjennom, mens vi voksne ikke hadde det like enkelt...

Klokka 5 på natta våknet vi av at båten var fremme, og vi måtte vekke to trøtte barn og komme oss opp og ut. I de samme klærne som vi feiret julen i, skitten, trøtt og bustete på håret tasset vi inn mot fastlandet. Vi klarte det! Vi overlevde! Og helt uten kakkerlakker, katter eller slemme kjeltringer!

nattbåten fra koh tao

 

Resten av turen med 5 timer buss til flyplassen og 5 timer venting før en 2 timers flytur tok oss til Chiang Mai fortonte seg som ren luksus i forhold! Men det var overraskende flott å kjenne på at vi likevel kan reise som backpackere, at barna ikke skriker og hyler så mye som de gjorde før, og at vi faktisk savner å reise litt røft og lokalt som alle andre! Denne opplevelsen kommer garantert til å endre på våre reisevaner fremover! Mer spenning og eventyr i vente!

Vi på Reisende Familie skriver om våre eventyr på vår reise rundt om i verden med to små barn. Det hender vi bruker affiliate lenker som gir oss noen få ekstra kroner i reisekassen - dette betaler selvfølgelig ikke du noe ekstra for! Vi forteller også alltid vår egen mening!

Følg oss:

  • Mairita Dzirkale

    Måtte le da jeg lest dette og forestilt søvnløs Weni blant alle reisende 😀 Men…tøffinger!!! Jeg tror ikke at jeg hadde gått på den båten!

    • Vi er glade vi kan få deg til å le av vår ulykke 😉 Ja, det er utrolig at vi faktisk gjorde det, og at det gikk så bra! Vi kommer til å være mye mindre redd for å reise på denne måten fremover nå. Barna er blitt så reisevante og er med på absolutt alt! Vi må bare huske sovetabletter til Weni neste gang 😉

Pin It on Pinterest